«Fri programvare» betyr kort forklart at brukeren har rett til å studere, bruke, endre og dele den videre med andre. «Åpen kildekode» er en annen beslektet betegnelse. Åpen kildekode er en forutsetning for at man skal kunne studere og endre den.
Hvorfor bruker vi fri programvare?
|
Hvorfor bruker vi åpen kildekode i våre systemer?
|
| Bruker vi kun fri programvare?
Nei, nei! Det er ingen religiøs overbevisning som ligger bak. En smule idealisme kanskje, men vi hadde ikke klart oss lenge uten:
|
Hvem kan ha glede av å studere og eventuelt endre programkode? Tja… vi for eksempel. I vårt daglige arbeid vedlikeholder, videreutvikler og nyutvikler vi mange store systemer. Det er svært sjelden man programmerer alt fra bunnen av; funksjonsbiblioteker og spesialkomponenter brukes i stor stil. Før «åpen kildekode» begynte å bre om seg, måtte vi enten bruke tid på å lage slike selv eller vi måtte lete opp og kjøpe dem. Det er ikke få tilfeller hvor innkjøpte komponenter slutter å virke etter en serveroppdatering eller to. Hvis leverandøren har gitt seg, kommer man ikke langt uten tilgang til kildekoden.
Vi har fulgt utviklingen av fri programvare lenge, og for et par år siden valgte vi å henge oss på. I forbindelse med utvikling av det nye reisemedisinske nettstedet http://reiseplaster.no, valgte vi å sate utelukkende på frie løsninger. Reiseplaster er et rent LAMP-system (Linux, Apache, PHP og MySQL). Systemet er utviklet i samarbeid med Linpro, som har stått for programmeringen.
De store dataproduksjonssystemene våre kjører på IBM system i eller AS/400 som det het tidligere. IBM er en av lokomotivene innen fri programvare, og nå har de full support for MySQL og PHP. Dette gir oss muligheten til å flytte videreutvikling over på disse, samtidig som vi har full nytte av de gamle systemene.
Det er en ofte utbredt misforståelse at fri programvare er hjemmesnekrede løsninger som ikke er til å stole på. Sikkerheten skal visst være dårlige, sies det. Dette er nok ikke tilfelle. Snarere tvert i mot – fri programvare er heller en sikkerhet; hvem som helst kan kontrollere koden. Det står ofte entusiaster bak løsningene, og disse vil gjerne høre ros, ris og forslag fra brukerne. De større systemene har organisert videreutviklingen i prosjekter, hvor mange deltar.
En annen fordel med fri programvare er at man slipper å forholde seg til vanskelige og kostbare lisensregler. Man kan i prinsippet bruke programmene når og hvor man vil, på så mange maskiner man trenger og dele ut kopier til andre så mye man orker.
Det offentlige Norge har tatt fri programvare på alvor, og staten finansierer Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare – http://friprog.no.
Fri programvare er mer enn kildekode. Svært mange av de verktøyene vi bruker i det daglige er nettopp basert på dette. Her er en liste over verktøy vi bruker mye:
 |
Firefox utvikles av non-profit-organisasjonen Mozilla. De har flere produkter i porteføljen, blant annet e-post-/news-klienten Thunderbird.
Firefox fortjener en brede omtale. Vi må nok lage en slik. Rundt om på http://snla-it.no finnes flere beskrivelser av programtillegg til Firefox. I tillegg til stabiliteten, respekten for standarder og den finnes på flere plattformer, er det tilleggene som gjøre Firefox til nettlesersjefen. |
 |
Linux brukes som operativsystem for både servere og arbeidsstatsjoner. Vi bruker CentOS og Ubuntu på serverne, og Ubuntu på arbeidsstasjonene. Ubuntu har gjort mye for å spre det glade budskapet ut til folket. De kommer med to nye versjoner av «distroen» sin hvert år, og de legger ned et betydelig arbeid i å forenkle og automatisere innstallering av systemet. Det finnes haugevis med såkalte distribusjoner av Linux – mange med både tøffe og lekre brukergrensesnitt. Linux kan forlenge levetiden på eldre maskiner. De fleste PC-utgavene kommer med såkalte «live-CD-er», og med en slik at man få testet om maskinen kan kjøre Linux, uten å måtte scratche disken først.
Linker: Linux i Norge http://www.linux.no/ Ubuntu http://www.ubuntu.com/ |
|
|
PHP er det programmeringsspråket vi nå bruker til både ordinaær webprogrammering, og til backend-løsningene i dataproduksjonssystemene våre.
Det er Zend som står bak PHP-løsningen vi bruker på IBM i5. Link: http://zend.com |
|
|
MySQL er nok den meste brukte databaseløsningen for webservere. For utvikliere er den kjapp og enkel og jobbe med. Lett flyttbar er den også. Vi bruker MySQL både på Linux-serverne og på IBM i5.
MySQL startet som et svensk selskap, så ble de kjøpt opp av Sun som igjen ble kjøpt opp av Oracle. Link: http://mysql.com/ |
 |
WordPress er blogge- og publiseringsverktøyet som driver dette nettstedet.
WordPress har oppnådd en enorm popularitet blant brukere verden over. Årsaken er både at systemet er meget enkelt å sette opp og drifte, og det store utvalget av design og tilleggsprogrammer som flere tusen utviklere kontinuerlig lager og gjør tilgjengelig helt gratis. WordPress fortjener også en brede omtale. Vi må nok lage en slik òg. I tillegg til http://snla-it.no, bruker vi WordPress til http://merennhelikopter.no, http://ahlr.no og i privatprosjektene http://idrettsdebatt.no og http://fosbjo.no. Link: http://wordpress.org eller http://wordpress.com/ for serverløse |
|
|
OpenOffice er kontorpakken som gir deg det aller meste av det du trenger til regneark, tekstbehandling, presentasjoner mm. OpenOffice kan lese og skrive de fleste filformater, blant annet den åpne standarden ODF. Microsoftfiler kan også brukes. OpenOffice er programmet du skal anbefale når naboen ber om en kopi av «Office». Det er nå Oracle som står bak OpenOffice. |
|
|
jQuery er et omfattende blbiotek med utrolig mange arbeidsbesparende funksjoner og teknikker. Javascript og Ajax gjør det mulig å lage gode løsninger kjapt og enkelt.
Link: http://jquery.com/ |
|
|
Vi har lagt om printproduksjonssystemet vårt fra spesialformattert print på de store IBM InfoPrint-skriverne til PDF. Vi kan nå printe på huset eller sette ut printingen. PDF er et åpent filformat, utviklet av Adobe.
Det nye printsystemet er skrevet i PHP, og det lot seg gjøre takket være flere open source-komponenter: OCR B-font fra Matthew Skala |
|
|
VirtualBox gjør det mulig å kjøre såkalt virtuelle maskiner. Systemet ble utviklet av Sun, og er nå et av Oracles produkter. Vi i snla-it bruker Mac OSX som operativsystem på maskinene våre, og trenger av og til å kjøre Windowsprogrammer. I VirtualBox kjører Windows stabilt og fint. Vi bruker også VirtualBox til å kjøre Linux (Ubuntu og Fedora), og til og med FreeDOS for det gamle monsterspillet Doom2! |
|
|
VLC er en såkalt multimediaavspiller, spesielt godt egnet til video. VLC håndterer mange forskjellige formater og finnes til alle plattformer (Mac, Windows og Linux).
Det lastes ned gjennomsnitlig 7,5 kopier hvert sekund! I skrivende stund har 127 millioner brukere lastet ned programmet. |
 |
Moodle er systemet som ligger bak Akuttportalen.no – læringsplattformen vår. Her kjører vi både nettbasert og nettstøttet kompetanseutvikling. Akuttportalen ble tatt i bruk i 2007. |
Kommentarer